Livet, del II: legg meg på en bardisk når jeg dør

Hva skjer når vi slutter å kjempe mot tiden – og begynner å undersøke den? I Livet, del II skriver Kari Slaatsveen klokt, undrende og skarpt om det å bli eldre i en tid som dyrker ungdom.

Hun skriver tankevekkende og gjenkjennelig om tid som ubønnhørlig kommer og går, om kroppens aldring og om det å forsøke å omfavne begge deler. Om hjernen som gir beskjeder til kroppen om å gjøre ting den kunne, men kanskje ikke kan like godt lenger. Hun skriver om minner med sin helt særegne fortellerstemme: Lukta av oppblåsbar, solvarm bademadrass, barndommens voksne som hvilte middag på sofaen, som tok oppvasken, skrelte gulrøtter, kokte fårikål og plukket sopp i anorakker, og som rettet seg opp med et stønn og to hender mot korsryggen.

Med personlig og essayistisk presisjon forsøker Slaatsveen å gjøre opp regnskap: Hva fikk jeg? Hva tok jeg vare på? Hva mistet jeg – og hva har jeg igjen?