Veiledning: praksisen og dens filosofi

Veiledning som faglig samtalekunst
Forfatteren har fulgt fagpersoner og ledere gjennom ulike faser av deres yrkesliv i helse- og sosialvesen, utdanning, kirke, kriminalomsorg, næringsliv og akademia – og reflekterer her over veiledningens betydning for kvalitet, fagutvikling, helse, miljø og sikkerhet i profesjonell praksis.

Boken presenterer en språksystemisk-dialogisk tilnærming til arbeidsveiledning, utviklet og prøvd ut gjennom mer enn førti år. Den retter seg mot fagmiljøer, ledere, undervisere og veiledere som ønsker å videreføre arbeidsveiledning i en tid der slike praksiser utfordres organisatorisk og kulturelt. Med tydelig teoretisk forankring og erfaringsbasert innsikt drøfter forfatteren hvordan språk skaper virkelighet – og hvordan fortelling, gjensidig fremmedhet og etisk ansvar legger grunnlag for ny forståelse og profesjonell praksis.

Veiledning forstås ikke som metode, men som en refleksiv praksis – preget av å bli i det sagte, lytte til det narrative selvet i dets refleksjon over egen praksis, og åpne for det ukjente. Slik blir veiledning et rom for faglig utvikling, etisk refleksjon og kvalitetssikring i yrkesutøvelsen.

En bok for alle som arbeider med, underviser i eller utvikler arbeidsveiledning som en integrert del av profesjonelt arbeid.